Eksporterer til mer enn 90 land – hver uke

Yara-fabrikken på Herøya i Porsgrunn eksporterer 44000 tonn NPK og 24000 tonn kalsiumnitrat hver eneste uke

Under kan du lese en av sakene i magasinet Powered By Telemark, utgave 2, 2019. Les hele magasinet HER

For bønder i Telemark og resten av Norge hever mineralgjødselen avlingene betraktelig, og det samme gjelder for andre steder i verden som har helt andre forutsetninger for å drive landbruk.

Tekst: Kine Myrvold

På Holla gård i Ulefoss inviterer forpakter Henrik Kjeldsen oss inn i den lune peisvarmen bare et gårdshus kan ha på en grå høstdag.

Han forpakter 1485 mål med jorder med telemarksk topografi. Det vil si mange små jorder, og jorder med bakker, hjørner, kriker og kroker. Mye av arealet brukes til matkorn, og Henrik dyrker i tillegg også fôrkorn, erter og oljevekster. Gårdeieren er Carl Diderik Cappelen.

Hver eneste sesong får Henrik tilkjørt 100-120 tonn mineralgjødsel fra Yara-fabrikken i Porsgrunn. At han har selve kilden til gjødselen såpass nærme, er ikke noe han tenker så mye over til daglig, men heller er han opptatt av kvaliteten på gjødselen.

– Yara-gjødselen er en fullgjødsel med både mikro- og makronæringsstoffer, noe som er veldig viktig. I mye annet gjødsel fra utlandet er det bare makronæringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium. I tillegg er mineralgjødselen fra Yara en jevnt god vare uten store variasjoner, og den gir et godt spredningsbilde med sentrifugalsprederen, sier Kjeldsen.

Mineralgjødsel et naturlig valg
Hva slags næringsstoffer som tilføres er naturlig nok veldig viktig for at avlingene skal bli optimale og mest økonomiske, spesielt på matkorn. Uten riktig næringsbalanse kan man få mangelsykdommer, som for eksempel at kornet ikke får nok protein til å bli matkorn.

– Jeg er en ren planteprodusent og har ikke husdyr, så jeg har ikke mulighet til å tilføre husdyrgjødsel, og da er mineralgjødsel et naturlig valg som sørger for å dekke plantenes behov for næringsstoffer. Det er med på å heve avlinga i vesentlig grad, sier bonden.

Hvis han ikke skulle brukt mineralgjødsel måtte han ha tenkt på en helt annet måte – litt mer i retning av økologisk gårdsdrift med grønn gjødsling. Det vil si at man dyrker vekster ett år som er kun for å produsere næring til jorda.

– Man kan for eksempel dyrke erter som binder nitrogen og ha hvete etter det igjen, og så ha havre. En del av arealet mitt måtte ligget som grønngjødsling hvor man ikke høster noe, men bare dyrker næring til neste år, Man må tenke på en helt annen måte, og som bonde ville man hatt vesentlig mindre igjen på arealet – både i form av produsert vare, og inntjening i kroner. Nasjonalt er det en veldig kamp om matjorda, og jeg mener det er viktig å få utnyttet den jorda vi driver best mulig, forteller Kjeldsen.

Samtidig står verden ovenfor en utfordring i matproduksjonen, med globale utroligheter og et klima i endring. Noen steder er det en forørkning, mens andre steder er det flom. Henrik Kjeldsen mener det handler om å finne et landbruk med minst mulig total miljøbelastning.

– Det er om å gjøre og høste mest mulig på det arealet vi dyrker. Når vi dyrker et areal bra, vil det frigjøre annet areal som man kanskje kan dyrke skog på til å binde karbon, i stedet for at vi må øke matjordarealet ved å hogge skogen – noe som heller ikke er heldig i en klimasammenheng, sier han.

Stolthet i matproduksjon
Hvor store avlingene blir, varierer fra år til år og etter hva slags vekster han har, men inkluder alle vekstene på hele arealene kan det bli opp mot 700 tonn totalt. I år har han levert 250 tonn mathvete. I fjor gjorde tørken at det ble halv avling, og hvis han har mye oljevekster blir avlingen mindre, men til en høyere pris.

Uansett prøver han å alltid ha en stor andel matkorn, både fordi det er den beste økonomien og fordi det ligger en stolthet i det å produsere mat.

– Jeg har vokst opp med det at det ligger litt ære i det å produsere mat. Men vi må produsere det vi tjener best på også. Vi må få lov å være litt egoistiske med tanke på å produsere det som gir best resultat. Samtidig er norsk landbruk politisk styrt, og produksjonen må sees i sammenheng med de rammevilkårene vi til enhver tid har, sier han.

Andre forutsetninger
Yara produserer mineralgjødsel fra fabrikken på Herøya i Porsgrunn. Hver uke eksporterer de 44000 tonn NPK og 24000 tonn kalsiumnitrat ut i verden – til mer enn 90 land.

Å dyrke mat i klimaet og utfordringene vi har i Norge er én ting, men å skulle dyrke mat på steder med helt andre forutsetninger for landbruk er noe annet. Mye av mineralgjødselen Yara eksporterer går til land som Kina, USA, Brasil og Mexico, men også til Afrika. Afrika er et stort kontinent, så det å drive med landbruk i Sør-Afrika, er eksempelvis helt annerledes enn i Malawi, men mange sliter de med de samme utfordringene: Klimaendringer, dårlig infrastruktur, lavt utdanningsnivå og manglende finansiering. Samtidig er man ofte helt avhengige av gode avlinger for å få mat.

– 500 millioner småbønder går sultne til sengs. Det er et paradoks at fleste som sulter i verden er personer som produserer mat. Fordi de produserer for lite eller med for lav kvalitet kommer de aldri ut av fattigdomsfellen, sier Arne Cartridge, head of global initatives i Yara.

Deres anslag viser at teknologi og landbrukskunnskap kan gjøre det mulig for småskalabønder å mer enn doble avlingene sine uten ytterligere avskoging

– Potensialet for økt produksjon og redusert fattigdom er enormt. Vi har sett eksempler som gir håp. Bonden Selina Kilumine i Tanzania økte maisavlingen fra 720 til 3000 kilo med hjelp av kunnskap og teknologi. Dermed kunne hun sende barna på skolen og få råd til hus, sier Cartridge.

Som dere forstår, Telemarksindustrien er internasjonal. I denne utgaven av Powered by Telemarkmagasinet kan du lese mer om Telemark i Verden.

God lesing; Hans Kristian Lahus (PbT), Hanne Gro Hauglan (ViG) og Mette Sannerholt Andersen (GNF)

Resten av bladet kan du lese HER

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler